Hverdagen i Ghana

Siden sist har vi vaert og farta litt. Helga for nesten 2uke sia va vi ved Techiman,en mindre by ca 2-3 timers kjoeretur fra Kumasi. Der va vi i Tano Sacred Grove,noen kjempefine berg/fjell,som vi klatra i og inni noen grotte der Ashanti-kongen hadd gjemt sae under kriga for noen hundre aar sia. Det va kjempefin utsikt,og utrulig flott landskap. Dagen etter va vi i Baobeng monkey sanctuary. Det e en landsby der det bor masse ape rundt. Ganske fantastisk opplevelse aa vandre rundt i den flotte regnskogen paa leiting etter ape. Vi fant mange,og mata dem med banan - veldig morsomt! Guiden vaares kunn fortell at apen kommer inn til landsbyen hver morra og kveld paa jakt etter mat,og at de va et problem for lokalbefolkninga. Allikevel har apen og lokalbefolkninga et spesielt forhold,og hver gang ei ape doer,hold folket i landsbyen en skikkelig begravelse,og de har egen apekirkegaard!! Etterpaa kjoert vi t Kintampa falls,en 30 meter hoeg foss (se for dokk Herbal Essences-reklamen!!). Den va utrulig fin,og vi bada i den.

KARI I REGNSKOGEN

OSS VED EN MINDRE FOSS VED KINTAMPO FALLS

SUSANNE VED KINTAMPO FALLS

VI BADA I FOSSEN. DRITTOEFT! =)

Om natta overnatta vi paa et slags barnehjem for psykisk og fysisk utviklingshemmede. Det heite Hand in hand,og drives av et nederlandsk-amerikansk par. Det e ca 50 stk som bor der,og vi ble fortalt at de fleste av dem e plukka opp paa gata eller i skogen fordi lokalbefolkninga skyv dem fra sae og ikke vil ha noe med dem aa gjoer. Plassen drives av penga som de tjen paa utleie av rom og produksjon og salg av kjempefine perlesmykka som lages av de funksjonshemmede. Det va en helt utrolig bra plass der ting virkelig fungert,og den e eneste av sitt slag i hele Ghana. Det faar en til aa tenk paa kor mange funksjonshemmede som da ikke blir tatt vare paa... Dokk kan se paa nettsidene deres: www.operationhandinhand.nl.

Forrige helg va vi tilbake i Cape Coast. Vi reist dit ilamme ei anna norsk frivillig,Dina, og engelske Rachel. I Cape Coast besoekt vi Kakum nasjonalpark og parkens cannopy walk. Cannopy walk e at man gaar paa naan hengebrue mellom tretoppan,ca 30-40m over bakken. Aa gaa fra hengebru til hengebru,7 stk totalt,paa taket av regnskogen var et fantastisk skue! Paa vei tilbake fra nasjonalparken stoppa vi paa Hans Cottage Botel der vi spist lunsj. Restauranten ligg paa en maate bygd oppaa en kunstig innsjoe,og i innsjoen va d masse krokodille. Ellers brukt vi helga i Cape Coast t aa se paa fiskeran som dro garn om morran (og vi hjalp dem litt..). E veldig flott aa se de staar 10-15 mann og drar i hver sin ende av lina mens de syng for aa hold motet oppe. Saann kan de staa i mange tima til de har faatt fiskegarnet paa land. Cape Coast e en veldig koselig by,men det e veldig mange unga (forsaavidt voksne ogsaa) som tigg der,det e nok fordi det e ganske mange turista der pga slaveslottan. Det e ogsaa veldig skittent og mye soeppel. De bruka stranda t d de kan,vi va en tur paa stranda i Elmina,og der laa d bokstavelig talt mye dritt..... Saa e ikke akkurat badeplass!

SUSANNE OG KARI I CAPE COAST

SUSANNE OG RACHEL HJELPA FISKERAN!

Kommende helg faar vi besoek av to tyske jente som e frivillig i Swedru,ca 3-4tima herfra. Vi ska vis dem Kumasi,og d bi morsomt aa hoer korsn d gaar m demmers prosjekta,for vi har ikke moett dem siden vi var i Accra foerste uka.

Ellers gaar hverdagen som normalt paa barnehjemmet.
Vi leka med ungan,gir dem litt ekstra omsorg og tar dem paa fanget - for d e d ingen andre som gjoer! Vi har laert dem noen norske sanga og sangleka,og d e artig aa hoer at de gaar rundt aa syng "Jeg gikk en tur paa stien" paa nesten prikkfritt norsk,uten at de skjoenna et ord av d de sjoel si! Kari har ogsaa faatt rolle som "Doktor Kari". Unga som har saar faar saaret rensa og plaster paa. Det e visst veldig stor stas aa faa plaster for dem,og d e vanskelig aa forklar for en 5aaring at d ikke hjelp stort aa sett plaster paa munnsaar eller en forstua finger...

Individuell oppmerksomhet e ogsaa et fremmedord naar man bor paa et barnehjem. Derfor har ae og Kari starta med aa ta med ungan til byen, 2 eller 3 i gangen. De ser aldri naa anna enn skola og barnehjemmet,og det e en stor opplevelse bare for de aa kom ut av landsbyen og faa ei brus. Vi hadd foerste gruppa med unga med til Santasi, som e naermeste tettsted til barnehjemmet, i forrige uke. Det va to gutta paa 5 og 8 aar,Emmanuel og Douglas. Foer vi dro kledd de paa sae de fineste klaerne de hadd, og det va heilt utrulig aa se kor de kosa sae. Bare d at de fikk ta taxi og laan solbrillan va stort. Fra aa ellers maatt kjemp mot 25 andre om det lille vannet som e igjen i koppen eller risrestan i gryta,fikk de ei egen Fanta og kjeks. Naar de i tillegg fikk se paa at lastebilan tanka bensin paa bensinstasjon - ja,da va dagen fullkommen!! Vi va borte fra barnehjemmet max 2 tima,men den lille turen kan de nok lev lenge paa. Vi har ogsaa planer om aa ta med noen av de stoerste ungan til basseng eller dyrehage,trur nok d kan bli suksess =)
Ellers proeva vi aa gjoer litt forskjellig med ungan. I gaar kjoept vi inn ananas,banan og appelsina og skjaert opp til alle ungan. Sjoel om d va et slit aa pass paa at 15 sultne unga ikke spist opp frukten til de andre 10 mens vi skjaert opp,va det verdt d. Ungan bei veldig glad,og fleire kom og takka oss etterpaa. Trur nok ikke saa mange har gjort naa saant for dem foer - d e saa lite som skal til.

Ellers har ting begynt aa bedre sae paa barnehjemmet i forhold til saann d va i begynnelsen. Da vi kom til barnehjemmet va d ei engelsk frivillig der som sku reis 2 uke etter at vi kom. Ho hadd reagert paa tilstandan paa barnehjemmet,og sendt rapport til sosialkontoret i Kumasi. Det gjord at de som driv barnehjemmet har faatt advarsel og frist paa sae t aa forbedre ting. Saa de siste uken har alle ungan faatt laken, sko og i desember ska de faa senger. Det har ogsaa kommet en matplan opp paa veggen,med spesifisert mat og tidspunkt for hver dag i uka,og maten paa planen e meir naeringsrik enn den har vaert tidligere. Dessuten har en del unga vaert sjuk i d siste,og da har de blitt tatt med paa sykehus. Det eineste som fremdeles mangla e at ungan ikke faar lunsjpenga,saa de maa staa og se paa at de andre ungan spis lunsj paa skola... Men ting e ihvertfall bidd mye bedre enn det va,og d gjoer ogsaa at vi e begynt aa trives mye bedre. Planen va at vi sku flytt t Accra i begynnelsen av desember,men saa begynt vi aa trives saa godt at vi vilt feir jul ilamme ungan her. Men i gaar fant vi ut at vi nok flytta t Accra i begynnelsen av desember allikevel,fordi vertsfamilien vaares e adventista,og adventista feira visst ikke jul....!!